Merk: Denne artikkelen inneholder annonsørinnhold.
Enten det er snakk om aksjer, krypto, råvarer eller indekser, kan du handle de fleste verdier som derivater. Dette er et verktøy som lar deg spekulere i raske kurssvingninger uten at du nødvendigvis eier selve aktivet.
Du kan tjene penger enten markedet går opp eller ned, men husk at risikoen for tap er like reell som muligheten for gevinst.
I denne guiden viser vi deg steg for steg hvordan du kjøper og selger CFD-kontrakter, og hvilke instrumenter som er tilgjengelig hos nettmeglere.
CFD står for Contract for Difference, et engelsk begrep. I Norge kalles dette for derivater, eller differansekontrakter.
Disse kontraktene er basert på den underliggende prisen forskjellige aktivaklasser som aksjer, kryptovalutaer, indekser og mer.
Å kjøpe en CFD kontrakt betyr at du har retten til å kjøpe eller selge dem når du ønsker, for å tjene penger på differansen mellom inngangsprisen og prisen når du avslutter kontrakten på.
En CFD-handel er en avtale mellom deg og en megler om å gjøre opp prisforskjellen på et aktivum fra du åpner til du lukker en posisjon. Du kjøper ikke den underliggende aksjen eller kryptovalutaen. Du handler kun en kontrakt som følger prisutviklingen.Slik fungerer mekanismen i praksis:
Når du driver med CFD handel, kjøper du ikke selve aksjen eller råvaren. Du inngår en avtale om å spekulere i prisbevegelsen. Dette er selve definisjonen på derivater. Verdien av kontrakten er avledet av et underliggende marked.Stiger prisen, tjener du på differansen. Faller prisen, taper du. Det skjer ingen fysisk levering. Alt gjøres opp i penger når du avslutter handelen.
CFD er et giret låneinstrument. Det betyr at du kun betaler en liten andel av kontraktens verdi, kalt margin. Resten finansieres av megleren.
Eksempel: Hvis en kontrakt er verdt 10 000 kroner og kravet til margin er 10 prosent, trenger du kun 1 000 kroner for å åpne posisjonen. Du kontrollerer likevel hele beløpet. Dette forstørrer både gevinst og tap. Små bevegelser i markedet kan gi store utslag på kontoen din.
Når du avslutter en CFD-handel, regnes differansen mellom inngangspris og utgangspris ut. Har markedet beveget seg i din favør, får du gevinsten utbetalt. Har det gått imot deg, trekkes tapet fra kontoen din.Dersom tapene blir for store i forhold til marginen din, kan du få et krav om å sette inn mer penger. Dette kalles margin call.
For å begynne med derivathandel på CFD-plattformer, er det viktig å gjøre seg kjent med forskjellige typer posisjonsstrategier som kan benyttes under forskjellige omstendigheter i markedet.
Å gå “long” betyr at du forventer at prisen skal stige, og velger en kjøpsposisjon i markedet. Du kan velge å legge til en “target” for hvor høyt du tror prisen vil stige, og en “stop loss” som stopper handelen dersom posisjonen går for mye mot deg.

Eksempel på bruksområde: Du ser på en aksje som du tror vil stige i verdi, og velger å kjøpe på 100 kr per aksje. Du tror ikke at prisen vil gå under 70 kr per aksje, og velger å sette en stop-loss her dersom prisen faller under dette. Ditt mål er at aksjen stiger til 150 kr, og legger inn at ordren avsluttes når denne prisen blir truffet.
Å velge en short posisjon betyr at du tror at prisen på aktivaen du ser på vil gå ned. Her selger du en CFD-kontrakt du ikke eier, med mål om å kjøpe den tilbake billigere. Det er også mulig å legge til stop loss og target på salgsposisjoner.

Eksempel på bruksområde: Du ser på Bitcoin-prisen og mener at verdien på 100 000 dollar er for høy. Derfor velger du å selge Bitcoin på 100 000 dollar, og setter en stop-loss på 120 000, ettersom du mener at prisen ikke vil gå over. Din target er at den går ned til 60 000 dollar igjen.
Istedenfor å gjennomføre handler manuelt hele tiden, kan du velge enten limit-eller stop ordre som trigges automatisk på prisen du ønsker.
Eksempel på bruksområde: Du ser at gullprisene kommer til å gå noe ned mot en trendlinje du følger, men du vil ikke sitte foran skjermen hele dagen. Derfor legger du inn en buy limit nærmere trendlinjen som vil trigges automatisk når markedsprisen er tilsvarende ordresummen.
Det betyr at en både kjøper og selger en aktiva samtidig. Dette kan være en effektiv metode istedenfor å bruke en stop loss i tilfeller hvor man tror at pris vil snu seg igjen etter at den har truffet et nytt supportnivå.
En hegde kan også legges inn som stop- eller limit-ordre for automatisk aktivering.

Eksempel på bruk: Du er sikker på at prisen på en aksje går opp, men du er litt usikker på innkjøpsprisen din. Dersom pris beveger seg lavere enn det du hadde håpet på, har du lagt inn en hegde-ordre for å hindre et stort tap.
Når du ser at prisen begynner å snu seg igjen, kan salgsordren fjernes. Salgsordren er også i profitt, slik at du tjener penger begge veier når prisen går opp igjen.
CFD markedet er veldig stort, hvor meglere kan tilby over 15 000 forskjellige instrumenter eller mer.
Det viktigste er å velge markeder som du følger med på, eller ønsker å følge med på. Er du mest interessert i aksjer, kryptovaluta, edle metaller eller Forex? Dette er viktig å tenke over før du velger et meglerhus du ønsker å benytte deg av på nett.
Her er noen av de mest populære nettmeglere i Norge med et stort utvalg av instrumenter innen forskjellige aktivaklasser:
Når du handler CFD-er og andre derivater, er det sjelden du får en faktura i posten. Kostnadene er i stedet bakt inn i selve handelen eller trekkes direkte fra saldoen din. For å bli en lønnsom trader er det helt avgjørende å forstå hvordan disse gebyrene påvirker resultatet ditt.
Her er en oversikt over de vanligste kostnadene du vil møte hos nettmeglerne:
Mange nybegynnere ser seg blinde på om det er "null kurtasje", men glemmer å sjekke spreaden. Hvis en megler har en veldig vid spread, starter du handelen din mer "i minus" enn hos en megler med tett spread. Ved aktiv trading (daytrading) er lave spreads ofte viktigere enn lave kurtasjer.
Siden derivater handles på margin (lånte penger), tar megleren seg betalt for å holde lånet gående over natten. Her er det viktig å skille mellom markedsåpning og meglerens "rollover"-tidspunkt:
Tips! Som en tommelfingerregel bør du sjekke din meglers spesifikke "server-tid", da mange opererer med sentraleuropeisk tid (CET) som referanse for når en ny handelsdag starter.
Gearing betyr i utgangspunktet at du låner mer penger enn det du har på din meglerkonto for å oppnå høyere profitt. Derimot kan du også gå på en smell og få et større tap.
Selv om mange nettmeglere reklamerer for veldig høye gearingsmuligheter på plattformene sine, er det veldig viktig å vise sunn fornuft her.
Du har 10 000 kr på en megler konto, og ønsker å kjøpe så mye som mulig av en aksje som har 100 kr i verdi. Megleren din gir deg muligheten til å kjøpe 10:1 i gearing på aksjer, noe som betyr at du kan kjøpe 10 ganger mer aksjer enn det du egentlig har råd til.
Nå sitter du med 1000 aksjer etter at du har kjøpt opp alt kontoen din tillater med gearing. Det betyr at dersom aksjen øker med kun 1 kroner i verdi, vil du allerede ha tjent 1000 kroner, en økning på 10 % på veldig kort tid.
Men det samme gjelder dersom aksjen faller med 1 kroner i verdi, og det skal ikke mer til enn at prisen på aksjen faller totalt 10 kroner, så er kontoen din tømt - Skjønner du nå hvorfor det er viktig å bruke gearing med omhu?
Handel med derivater innebærer høy risiko. Statistikk viser at 70–85 % av privatpersoner taper penger på CFD-kontrakter. Den viktigste årsaken er giring, som forstørrer både gevinst og tap. En annen fare er "gapping", der markedet hopper over din stop-loss ved store nyheter.
Siden du ikke eier det underliggende aktivet, er du også avhengig av meglerens soliditet. En grundig analyse og forståelse av hva margin er, er avgjørende før en CFD-handel. Bruk alltid en simulering via demokonto først.
Vær disiplinert: Aldri sats penger du ikke har råd til å tape i dette markedet.
- Finnes det løpende kostnader ved å beholde en posisjon over flere dager?
Det finnes løpende kostnader i forbindelse med CFD-handel, ettersom du i praksis innebærer låner kapital av megleren for å finansiere den totale verdien av handelen, påløper det ofte en rentekostnad over natten. Dette kalles en "swap" eller "rollover"-avgift. Hvis du planlegger å holde en posisjon over uker eller måneder, er det viktig å regne inn disse kostnadene.
- Er det mulig å tape mer penger enn det man har satt inn på kontoen?
For privatpersoner i Europa er man i dag beskyttet av regler som sikrer "negativ saldo-beskyttelse". Dette har stor betydning for risikostyringen din, da det betyr at megleren er pliktig til å stenge posisjonene dine før kontoen går i minus. Likevel kan ekstreme markedsbevegelser føre til at du mister hele innskuddet ditt lynraskt, så man bør aldri se på denne beskyttelsen som en hvilepute.
- Hvordan kan man øve seg på strategier uten å risikere egne sparepenger?
De fleste profesjonelle plattformer tilbyr en simulering i form av en demokonto. Her handler du med "lekepenger" i sanntidskurser. Dette er en glimrende måte å lære seg hvordan plattformen fungerer, teste ut ulike giring-nivåer og se hvordan markedet reagerer på nyheter, før du velger å sette inn faktiske midler for å begynne å handle.
- Hva er den største forskjellen mellom teknisk og fundamental tilnærming til markedet?
En god analyse av et instrument består ofte av to deler. Teknisk analyse fokuserer på historiske kursmønstre og grafer for å forutsi fremtidig pris, mens fundamental analyse ser på de bakenforliggende årsakene som renter, arbeidsledighetstall eller selskapets inntjening. For en som skal trade aktivt, er det ofte en kombinasjon av disse to som gir det beste beslutningsgrunnlaget.
- Hvilken juridisk status har disse finansielle produktene på det norske markedet?
I finansverdenen faller disse produktene under kategorien derivater, som er samlebetegnelsen på finansielle instrumenter der verdien stammer fra et annet objekt. En kort definisjon er at du inngår finansielle kontrakter som speiler prisen på alt fra olje til tech-aksjer, men siden du ikke eier det underliggende objektet, har du for eksempel ikke stemmerett i generalforsamlinger eller rett til fysisk levering av råvarer.