Når må man betale formuesskatt

Formuesskatt er en skatt på nettoformuen din, altså alt du eier minus gjeld, og gjelder for privatpersoner som har verdier over et fastsatt bunnfradrag. Mange lurer på når man må man betale formuesskatt, og svaret avhenger av både størrelsen på formuen og de gjeldende satsene i skattesystemet. 

Denne skatten har eksistert i Norge i mange år og er et viktig innslag i norsk skattepolitikk. Målet er å bidra til en mer rettferdig fordeling av rikdom og å skaffe inntekter til stat og kommune. 

Her får du en grundig gjennomgang av hvordan formuesskatten fungerer, hvilke grenser som gjelder, og hvordan du selv kan beregne når og hvor mye du må betale.

Når må man betale formuesskatt?

I Norge må du betale formuesskatt dersom nettoformuen din, det vil si det du eier minus gjeld, overstiger et fastsatt bunnfradrag ved årsskiftet, altså per 31. desember. Det er nettopp denne datoen som avgjør når man må man betale formuesskatt, uavhengig av hvordan formuen har svingt gjennom året. 

Det er altså verdiene du sitter med ved slutten av året som danner grunnlaget for skatteberegningen.

Formuesskatten fastsettes på bakgrunn av skattemeldingen du leverer året etter inntektsåret. Har du for eksempel formue over bunnfradraget per 31. desember 2024, vil du betale formuesskatt når du leverer skattemeldingen våren 2025.

Bunnfradrag for inntektsåret 2024

Bunnfradraget er det beløpet du kan ha i nettoformue før du må betale formuesskatt. For inntektsåret 2024 (skatteåret 2025) gjelder følgende grenser:

• 1,7 millioner kroner for enslige.
• 3,4 millioner kroner for ektefeller eller samboere som lignes sammen.

Det betyr at et par som lignes sammen kan ha en samlet nettoformue på inntil 3,4 millioner kroner uten at det utløser formuesskatt. Først når nettoformuen overstiger disse beløpene, vil skatten beregnes.

Satsene for 2024

Når du har en nettoformue som overstiger bunnfradraget, beskattes det overskytende beløpet etter bestemte satser. For inntektsåret 2024 (som altså skattlegges i 2025) gjelder disse satsene for samlet formuesskatt til stat og kommune:

• 0,95 % av nettoformue mellom bunnfradraget og 20 millioner kroner.
• 1,1 % av nettoformue over 20 millioner kroner.

Dette betyr at dersom du for eksempel har en nettoformue på 10 millioner kroner som enslig, vil de første 1,7 millionene være fritatt for formuesskatt. 

De resterende 8,3 millionene beskattes med 0,95 %. Har du en nettoformue på 25 millioner, betaler du 0,95 % på beløpet mellom bunnfradraget og 20 millioner, og 1,1 % på de siste 5 millionene over 20 millioner.

Hvordan beregnes formuesskatten?

Beregning av formuesskatt følger en enkel modell i tre steg:

1. Beregn samlet formue: Dette inkluderer bankinnskudd, verdipapirer som aksjer og fond, fast eiendom (bolig, hytte, tomt), og andre verdifulle eiendeler som kan inngå i skattemessig formue.
2. Trekk fra gjeld: Fra den samlede verdien trekkes gjeld, for eksempel boliglån, studielån og andre lån. Resultatet blir din nettoformue.
3. Skattlegg beløpet over bunnfradraget: Kun den delen av nettoformuen som overstiger bunnfradraget beskattes etter satsene som gjelder for det aktuelle inntektsåret.

Praktiske forhold å huske på

Det er flere praktiske forhold som er viktige å være klar over:

• Tidspunktet som teller: Det er verdiene per 31. desember som ligger til grunn. Det spiller ingen rolle hvordan formuen har utviklet seg tidligere i året – det er årsskiftet som avgjør når man må man betale formuesskatt i praksis.
• Skattemeldingen: Skatten beregnes og fastsettes på bakgrunn av skattemeldingen du sender inn året etter inntektsåret. Eventuelle endringer eller feil i skattemeldingen kan påvirke beregningen.
• Endringer i statsbudsjettet: Satsene for bunnfradrag og skatteprosent kan justeres fra år til år gjennom statsbudsjettet. Det er derfor lurt å holde seg oppdatert via Skatteetatens nettsider for å vite hvilke regler som gjelder for kommende år.

Eksempel på beregning

La oss ta et praktisk eksempel: En enslig person har en samlet formue på 5 millioner kroner ved utgangen av 2024, og gjeld på 1 million kroner. Nettoformuen blir da 4 millioner kroner. 

Bunnfradraget på 1,7 millioner trekkes fra, og formuesskatt beregnes av de resterende 2,3 millionene. Med en sats på 0,95 % blir formuesskatten 21 850 kroner.

Formuesskattens rolle i norsk økonomi

Formuesskatten er gjenstand for politisk debatt. Tilhengere mener at skatten bidrar til å utjevne forskjeller og sikrer at de som har mest også bidrar mest til fellesskapet. 

Motstandere hevder at den kan virke hemmende på investeringer, særlig for eiere av små og mellomstore bedrifter som kan ha store verdier bundet i virksomheten, men lite likvide midler til å betale skatten.

Oppdater deg årlig

Siden bunnfradrag og satser kan endres i forbindelse med statsbudsjettet, er det viktig å følge med på Skatteetatens offisielle informasjon hvert år. På den måten kan du planlegge økonomien bedre og unngå overraskelser når skattemeldingen skal leveres.

Oppsummert: Du må betale formuesskatt i Norge hvis nettoformuen din overstiger bunnfradraget på 1,7 millioner for enslige eller 3,4 millioner for ektefeller/samboere som lignes sammen per 31. desember. 

For inntektsåret 2024 er satsene 0,95 % mellom bunnfradraget og 20 millioner, og 1,1 % på formue over 20 millioner. 

Skatten beregnes på grunnlag av skattemeldingen, og det er alltid tallene ved årsskiftet som avgjør når man må man betale formuesskatt og hvor mye som skal betales.