Det er et paradoks som bare Washington kan produsere: partiet som sier de kjemper for “arbeiderklassen” er de samme som nå holder hundretusener av arbeidere uten lønn, bare for å tvinge gjennom sin egen politiske agenda.
Demokratene bruker shutdownen som våpen, ikke som siste utvei. Da betaler vanlige amerikanere prisen.
Mens offentlige ansatte sliter med å betale regninger, sende barna på skolen og dekke husleie, står Demokratene fast på sine krav om nye helsesubsidier, støttepakker og økte utgifter USA ikke har råd til.
Republikanerne har lagt frem flere forslag som ville åpne regjeringen midlertidig uten å øke budsjettet. Demokratene har blokkert alt, fordi de vil ha mer penger til sine egne programmer…punktum.
Dette handler ikke lenger om helseforsikring eller sosial støtte. Det handler om makt. Demokratene vil vise velgerne at de “bryr seg om folket”, men i praksis lar de millioner lide for å score politiske poeng.
Det er kynisk, og det avslører hvordan partiet prioriterer symbolpolitikk over økonomisk fornuft.USA står allerede med en statsgjeld på over 35 billioner dollar. Rentene alene spiser opp en enorm del av statsbudsjettet.
Å legge på nye subsidier uten finansiering er som å helle bensin på et bål. Men i stedet for å ta ansvar, fortsetter Demokratene å skylde på Republikanerne for at regjeringen står stille, selv om det er de som nekter å godkjenne forslag som faktisk kunne ha løst krisen på dagen.
Republikanerne, med Speaker Johnson i spissen, har stått fast på et enkelt prinsipp: staten må slutte å bruke penger den ikke har. De har foreslått å holde utgiftene på samme nivå som i fjor, slik at regjeringen kan åpne uten å øke gjelden.
Men det er ikke godt nok for Demokratene, som bruker shutdownen som pressmiddel for å redde en upopulær helseordning og sikre seg goodwill før valgåret.Det som gjør situasjonen ekstra absurd, er hvordan Demokratene prøver å male seg selv som “de med hjerte for folket”.
De snakker om solidaritet, men lar lærere, flyplassansatte, grensevakter og militærpersonell gå uten lønn. Det er ikke solidaritet - det er gisseltaking.
Hele situasjonen minner om en farlig trend i amerikansk politikk: at enkelte partier heller lar landet blø enn å gi etter politisk.
Når ideologi blir viktigere enn virkeligheten, mister folket tilliten til hele systemet. Og akkurat nå er Demokratene hovedårsaken til den mistilliten. Den amerikanske økonomien trenger stabilitet, ikke symbolkamp.
Den trenger ledere som våger å prioritere budsjettdisiplin, ikke flere løfter som finansieres med trykksverte.
Demokratene står ved et veiskille: de kan åpne regjeringen og vise ansvar, eller fortsette å spille et kynisk spill som ødelegger for alle andre.
Hvis de virkelig bryr seg om vanlige amerikanere, bør de bevise det. Ikke med ord, men ved å la folk få lønnen sin tilbake.
De er raske til å reagere når det er noe å kritisere Trump for. Men når det er Demokratene som gjør noe galt, er det tydelig at norske medier inntar en mer reservert tone.
De beskriver situasjonen som et "maktspill mellom begge parter" i stedet for å peke på hvem som faktisk blokkerer en løsning.
Men er det virkelig slik? I denne situasjonen mener jeg det er åpenbart at Demokratene saboterer ethvert forsøk på å få en løsning på bordet.
Likevel virker det som norske medier ikke er interessert i å kritisere sin egen politiske overbevisning - "Vi hater Trump og alt som har med Trump å gjøre". Derfor kan de heller aldri påpeke eller kritisere noe som bryter med denne holdningen.