Tyfonen Uwan: Ødeleggelser, flomkaos og korrupsjon i Filippinene

Den kraftige tyfonen Uwan slo inn over den nordlige delen av Luzon i Filippinene den 9. november 2025 og etterlot seg et spor av massive ødeleggelser. 

Stormen rammet et land som allerede var sårbart etter tidligere uvær, og satte tusenvis av mennesker i livsfare. Strømmen gikk over store områder, bygninger kollapset og lokalsamfunn ble isolert. 

Samtidig kaster den pågående korrupsjonsskandalen rundt landets flomsikrings- og dreneringsprosjekter nytt lys over hvor alvorlige konsekvenser dårlig forvaltning og misbruk av offentlige midler kan få.

Ødeleggelsene etter Uwan

Tyfonen Uwan traff med vedvarende vind på nærmere 185 kilometer i timen, og vindkast opp mot 230 kilometer i timen. 

Myndighetene anslår at mer enn én million mennesker ble evakuert før stormen traff, og at mange av dem nå står uten hjem.

Flere regioner i Nord-Luzon og langs kystområdene ble hardest rammet. Her er noen av de mest alvorlige konsekvensene som foreløpig er rapportert:

Over 1,4 millioner mennesker har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og søke tilflukt i midlertidige evakueringssentre.

Tusenvis av boliger er helt eller delvis ødelagt, og mange lokalsamfunn står uten strøm og vannforsyning.

Alvorlige oversvømmelser har truffet minst 130 landsbyer, og jordskred har stengt veier og gjort mange områder utilgjengelige.

Fly- og fergetrafikk har vært lammet i perioder, og nødhjelp sliter med å nå frem til de mest isolerte provinsene.

De første rapportene tyder på at minst to personer har mistet livet i forbindelse med stormen, men tallet kan stige etter hvert som redningsmannskaper får bedre oversikt.

Ødeleggelsene er ekstra alvorlige fordi landet allerede var rammet av tyfonen Kalmaegi bare dager før. 

Dermed var mange elver, åssider og bygninger svekket allerede før Uwan traff.

Korrupsjon og manglende flomsikring

Mens folk forsøker å overleve og gjenoppbygge, stiller mange spørsmål ved hvorfor ødeleggelsene ble så omfattende. Flere eksperter peker på systematisk korrupsjon i landets flomsikrings- og dreneringsprosjekter som en hovedårsak.

De siste årene har myndighetene brukt hundrevis av milliarder pesos på tusenvis av prosjekter som skal beskytte mot flom. 

Mange av disse tiltakene har imidlertid vist seg å være enten mangelfulle, under standard eller i enkelte tilfeller rene “spøkelsesprosjekter” prosjekter som eksisterer på papiret, men ikke i virkeligheten.

Tidligere ingeniører i offentlige etater har fortalt at en betydelig del av budsjettet til slike prosjekter forsvinner i bestikkelser, politiske gaver og overfakturering. 

Dette har ført til at elvevegger, kanaler og dreneringssystemer i mange områder enten er svake eller direkte ubrukelige. Når tyfoner som Uwan rammer, får vannmassene fritt spillerom og fører til katastrofale flommer.

Eksempler fra Bulacan-provinsen og områder rundt Manila viser at flere ferdigstilte prosjekter ikke holder mål. Inspeksjoner har avdekket at mange av flomveggene er bygget med dårlig betong, feil dimensjonering eller rett og slett mangler helt. 

I praksis har store deler av investeringene som skulle beskytte liv og eiendom, blitt tappet ut av korrupte nettverk.

President Ferdinand Marcos Jr. har omtalt situasjonen som «en nasjonal skandale» og varslet gransking av alle flomsikringsprosjekter de siste årene. Samtidig har både næringslivsorganisasjoner og sivilsamfunn bedt om full åpenhet, samt straffeforfølgelse av de ansvarlige.

Konsekvenser og veien videre

Tyfonen Uwan blir stående som en av årets mest ødeleggende naturkatastrofer i regionen. For tusenvis av mennesker handler det nå om å overleve dag for dag – uten tilgang til strøm, rent vann og stabile boliger. 

Gjenoppbyggingen vil kreve både tid og store ressurser.Men Uwan har også avslørt et dypere problem. Den har vist hvordan korrupsjon og dårlig vedlikehold kan forsterke konsekvensene av naturkatastrofer. 

Når flomvegger, kanaler og dreneringssystemer svikter, blir resultatet langt verre enn det været alene forårsaker.Hvis Filippinene skal stå bedre rustet for fremtidige stormer, må landet ikke bare satse på bedre teknologi og klimatilpasning. 

Det må også gjennomføres omfattende politiske reformer som sikrer at offentlige midler brukes der de faktisk trengs.

Tyfonen Uwan er derfor ikke bare en naturkatastrofe. Den er et symptom på et større systemproblem som krever handling, både for å beskytte menneskeliv og for å gjenreise tilliten til landets ledelse.